Erstatning kan kreves for det økonomiske tap man har lidt som følge av straffesaken. Dette omfatter både direkte økonomisk tap og tap av inntekt. Det er videre anledning til å søke om erstatning for ikke-økonomisk tap/oppreisning. Dette er særlig aktuelt dersom man er blitt pågrepet eller fengslet som et ledd i straffeforfølgningen. Som utgangspunkt må man ha fått status som siktet i saken for å kunne kreve erstatning, men dersom man har vært pågrepet og satt i arrest eller varetekt kan man kreve erstatning selv om man ikke har fått formell status som siktet.

Straffeforfølgningen kan anses som uberettiget både dersom saken innstilles/henlegges eller du frifinnes av domstolen.

Retten til å søke om erstatning for uberettiget straffeforfølgning følger av straffeprosessloven kapittel 31. Statens sivilrettsforvaltning behandler og avgjør krav om erstatning etter strafforfølgning. Statens ansvarsgrunnlag er objektivt, det vil si at myndighetene ikke trenger å ha opptrådt klanderverdig for at du skal kunne kreve erstatning.

I forbindelse med slik søknad har man automatisk krav på fri rettshjelp. Dette innebærer at advokatbistanden dekkes av det offentlige.

Foreldelsesfristen for å fremme kravet er 3 år, jfr. den alminnelige foreldelsesfristen i foreldelsesloven § 2.